Her må dere tro det har skjedd de merkligste ting! Ja - og det var ikke sånn at jeg fikk noe forvarsel, hverken fra Hebbe eller Albert. NEI! Og alt starta mandag morra... rett etter at jeg hadde strekt ut alle fire labbene, tøyd ryggen, rista løs halen og vifta øra på plass retning nedover igjen etter en god natts søvn i den "dyne-haugen" jeg ordner meg hver kveld.
Så braka det løs. Jada, innrømmer det med en gang jeg - jeg ble altså så alvorlig sjokkert, redd og forfjamsa så jeg hadde en alldeles liten lekkasje situasjon i gangen...André var IKKE imponert for å si det sånn! Men HALLO - det var skitskummelt!!!
Så braka det løs. Jada, innrømmer det med en gang jeg - jeg ble altså så alvorlig sjokkert, redd og forfjamsa så jeg hadde en alldeles liten lekkasje situasjon i gangen...André var IKKE imponert for å si det sånn! Men HALLO - det var skitskummelt!!!
Vet dere hva André sa? Han ble småsur på meg...og det 05:40 om morgenen, tok tak i meg og løfta meg ut og sa at "lekkasjer" har vi ute når vi er stor gutt på 7 måneder! UTE!!! HALLO!!! UTE - HADDE HAN IKKE SETT UT ELLER!?!?!?!?!
Det var hvitt overalt! OVERALT! Det er noe av det rareste jeg har sett. Var så vidt jeg tørte og liste meg bort til kanten og snuse veldig, veldig, VELDIG forsiktig på det hvite rare som var overalt.
Før jeg rakk å flytte meg kom Hebbe stormende forbi, kjørte snuta si nedi det hvite rare og durte avsted som en annen muldvarp så det fosset rundt begge øra hans. "HAKUNA MATATA" var det enest jeg rakk å høre før Hebbe løp frem og tilbake som ei kanonkule og jubla: "det er snø...det er SNØ Melker ....juhuuuuuuuuu!" Makan. Også så trist a gitt - nå har Hebbe mista enhver skrue han måtte ha hatt i topplokket. Trist!
André tok et godt tak i bakenden min og dytta meg uti og sa at det var morsomt med snø. Morsomt meg her og morsomt meg der! For det første ante jeg ikke hva snø var, og bare så det er sagt - jeg trakk alldeles ikke på et eneste smilebånd! "Jammen Melker - det ER morsomt å leke med snø, kom igjen da, kom nå..." BLÆH!
Det var hvitt overalt! OVERALT! Det er noe av det rareste jeg har sett. Var så vidt jeg tørte og liste meg bort til kanten og snuse veldig, veldig, VELDIG forsiktig på det hvite rare som var overalt.
Før jeg rakk å flytte meg kom Hebbe stormende forbi, kjørte snuta si nedi det hvite rare og durte avsted som en annen muldvarp så det fosset rundt begge øra hans. "HAKUNA MATATA" var det enest jeg rakk å høre før Hebbe løp frem og tilbake som ei kanonkule og jubla: "det er snø...det er SNØ Melker ....juhuuuuuuuuu!" Makan. Også så trist a gitt - nå har Hebbe mista enhver skrue han måtte ha hatt i topplokket. Trist!
André tok et godt tak i bakenden min og dytta meg uti og sa at det var morsomt med snø. Morsomt meg her og morsomt meg der! For det første ante jeg ikke hva snø var, og bare så det er sagt - jeg trakk alldeles ikke på et eneste smilebånd! "Jammen Melker - det ER morsomt å leke med snø, kom igjen da, kom nå..." BLÆH!
Nei vet dere hva - det hjalp ikke samme hvor mye Hebbe hadde klikka i vinkel, André lokka med godbiter og Albert sto bak meg og forsøkte å si at jeg "dessverre" ikke kom til å bli borte av snøen! Jeg nekta å gå ut!
Jeg snudde elegant den ellers så elegante bakparten min til de alle 3, gikk inn, fant dyna mi og klamret meg fast for bare livet! Snø var IKKE noe jeg ville undersøke en mandags morra!
Jeg snudde elegant den ellers så elegante bakparten min til de alle 3, gikk inn, fant dyna mi og klamret meg fast for bare livet! Snø var IKKE noe jeg ville undersøke en mandags morra!
RSS Feed
