9 uker var du når du kom gjennom porten hjemme på Jessheim. Nedspydd og full av sikkel etter kjøreturen fra Sverige. Men like blid :-) Det første du gjorde var å løpe rundt for å hilse på alle... og så startet du å følge etter Albert i tykt og tynt! Like glad første kvelden som du var resten av livet - og like vimsete som du var hver dag året rundt.
Du krevde aldri mye - så lenge du fikk være med var livet heeelt okei :-) Nysjerrigheten din var ustoppelig - og at noe i livet var farlig... så laaangt derifra. 4 måneder gammel satte du fart og løp etter en trailer - kan den jages ja så SKAL den jages :-) Like optimsit var du når du kastet deg ut på isen i Hurdalsjøen... dessverre holdt den ikke i vårløsningen så det ble noen hektiske minutter både for deg, Jo-Inge og meg! Lettere nedkjølt kom du opp... og var like fornøyd :-) Forfriskende med et tidlig vårbad var din holdning der du satt bak i bilen tullet inn i et håndkle og ikke helt forstod hvorfor vi måtte reise hjem - vi som hadde det sååååå gøy i isen :-)
Du krevde aldri mye - så lenge du fikk være med var livet heeelt okei :-) Nysjerrigheten din var ustoppelig - og at noe i livet var farlig... så laaangt derifra. 4 måneder gammel satte du fart og løp etter en trailer - kan den jages ja så SKAL den jages :-) Like optimsit var du når du kastet deg ut på isen i Hurdalsjøen... dessverre holdt den ikke i vårløsningen så det ble noen hektiske minutter både for deg, Jo-Inge og meg! Lettere nedkjølt kom du opp... og var like fornøyd :-) Forfriskende med et tidlig vårbad var din holdning der du satt bak i bilen tullet inn i et håndkle og ikke helt forstod hvorfor vi måtte reise hjem - vi som hadde det sååååå gøy i isen :-)
I Danmark opplevde du havet for første gang - og full av livsglede løp du etter vannet som forsvant utover... lettere forvirra LØP du innover når vannet kom fossende tilbake... heeelt idiotisk at det vannet ikke kunne holde seg rolig så du fikk undersøkt det litt nærmere. Ikke hjalp det at du "kjeftet på det" med det groveste VOFF du klarte å få frem - og Hebbe, la oss innrømme det nå... noen dyp bassrøst hadde du ikke ;-)
Det morsomste du kunne gjøre i livet var å løpe med snuten godt gravd ned i snø... det ble ett og annet "smell i hodet" når du løp rett inn i trestammene i skogen med nesa ned i snøen... å følge med fremover var for pingler!!! Denne teknikken passet du på å lære Melker når han opplevde snø for første gang - for alle MÅ jo kunne noe så gøy!!!
Vi har tilgode å møte ett menneske du IKKE sjarmerte... de lo like godt når du klasket hele deg på resepsjonsdisken på hotellet i Finland, som når du kastet deg OVER damen som satt på uteserveringen - ja du skulle jo BARE hilse - og alle så det som høyst normalt når du kom løpende forbi med en pinne i munnen og så ut som et reinsdyr, eller nå du stakk hodet opp fra blomsterbeddet og var pyntet med jord, ugress og blomster... det var om å gjøre å hjelpe til!
Du tok aldri stor plass Hebbe, og du krevde aldri mye av oss tobente. Derimot så ga du så UTROLIG mye av deg selv - og gjorde et stort inntrykk på de du møtte på din vei.
At du malte som en katt når du ble klødd på så Jo-Inge og jeg på som høyst normalt - andre spurte om du knurra :-) Ofte lå du i sofean og strakk deg så laaaaang du var når du ble kost med - og jada - KAPANG så gikk baklappen over bordet, og kaoset var igjen et faktum. Glass, lysestaker, kakefat ble sparket vegg i mellom... og hva gjorde du? Reiste deg, satte deg tett inntil oss og ga lapp... "hey... du klødde på meg... IKKE stopp da!" Samtidig så du utover bordet, tittet på oss som et STORT spørsmålstegn: "Hva har skjedd her a???"
Hebbe - du var en "liten herremann" - men du har satt ett ENORMT potetrykk igjen i våre liv... god tur videre Hakuna Matata....
At du malte som en katt når du ble klødd på så Jo-Inge og jeg på som høyst normalt - andre spurte om du knurra :-) Ofte lå du i sofean og strakk deg så laaaaang du var når du ble kost med - og jada - KAPANG så gikk baklappen over bordet, og kaoset var igjen et faktum. Glass, lysestaker, kakefat ble sparket vegg i mellom... og hva gjorde du? Reiste deg, satte deg tett inntil oss og ga lapp... "hey... du klødde på meg... IKKE stopp da!" Samtidig så du utover bordet, tittet på oss som et STORT spørsmålstegn: "Hva har skjedd her a???"
Hebbe - du var en "liten herremann" - men du har satt ett ENORMT potetrykk igjen i våre liv... god tur videre Hakuna Matata....
RSS Feed
