Nå har vi vært "hele verden" rundt! Vi har kjørt og kjørt og kjørt bil - og hver gang vi stoppet var det nye store hus med nye myke senker å teste ut. André og Jo-Inge sa at vi IKKE skulle ligge i sengene... men HALLO I TOPPLOKKET - de hadde bestilt hunderom, så logisk sett tilhørte de sengene oss! Så der kosa vi oss og raste rundt som små "pels-bomber" og sjarmerte de fleste (noen er bare så himla sære...) på vår vei både i Sverige og Finland - ja for tenk - vi har vært i Finland!
Så gikk vi rundt da og vimsa som andre turister. Både Jo-Inge og André gikk rundt og sa "næmmen seeee så fint". Se meg her og se meg der - mest interessert i å lukte vi, så til slutt måtte vi bare ta saken i egne bånd - og RØSKE til... det får da være måte på å gå rundt og SE på ting. Nei - takke oss til en ordentlig tur med nesa godt ned i bakken. Ja, for det er veldig mange rare lukter i Finland!
Men, så gikk vi rundt da, og lekte turister og ante fred og ingen fare - og det ER jo da vi burde lukte lunta. De to-bente kasta seg over meg (Melker) og Albert, og før vi rakk å si "tygge-ben" ble vi slengt i dusjen på hotellrommet, og klint inn med alle slags produkter! HUNDE TORTUR på HØYT plan!!
Dagen etter kjørte vi til Tornio, telt ble satt opp, og vi ble slengt på trimmebordet og børstet både opp og ned, frem og tilbake... herregud - de mest private deler blir jo børstet helt uten blygsel!!!
Men, så gikk vi rundt da, og lekte turister og ante fred og ingen fare - og det ER jo da vi burde lukte lunta. De to-bente kasta seg over meg (Melker) og Albert, og før vi rakk å si "tygge-ben" ble vi slengt i dusjen på hotellrommet, og klint inn med alle slags produkter! HUNDE TORTUR på HØYT plan!!
Dagen etter kjørte vi til Tornio, telt ble satt opp, og vi ble slengt på trimmebordet og børstet både opp og ned, frem og tilbake... herregud - de mest private deler blir jo børstet helt uten blygsel!!!
Så ramlet vi inn i ringen. Melker og jeg fikk CK og ble 2. i åpen unghund klasse, og var kjempefornøyd med det. Så var det Jo-Inge og Alberts tur...
Albert vant champion klasse med CK, og så gikk de to videre og ble 2BHK med finsk cert og CACIB!!! Albert kom ut av ringen som finsk champion... og jeg (JA jeg, André) gråt så tårene rant. Denne hunden overgår seg selv gang på gang!
For 4 1/2 år siden flyttet en liten krabat på 8 uker inn til oss i påsken. Han skulle bli en ordenltig kosebamse og real soffahund. Og IKKE skulle vi ut i ringen nei - så vi sa høyt og tydelig til Anne-Marie (oppføderen): "gi oss nå for gudsskyld den minst utstillingslovende valpen". Albert løp rundt, gravde hull som gikk en grevling en høy gang, og var fornøyd med livet. Vi trente hverdagslydighet, gikk våre kurs og alt var bare fryd og gammen.... helt til Albert fylte 2 år 1. februar.
2 uker etter Alberts bursdagsfeiring ringer Jo-Inge meg på jobben og sier at Albert kaster opp. Det var da tusan til mas! Han hadde sikkert bare satt noe i halsen. Når jeg kommer hjem 4 timer senere renner det blankt slim ut av munnen, tannkjøttet er KRITTHVIT og Albert orker knapt nok stå på bena. Albert og Hebbe blir slengt bak i bilen, og jeg RASER til veterinæren. Resultat: infeksjon i hele kroppen, 41,5 i temperatur. 10 dager på antibiotika skulle nok knekke det....
... etter 10 dager avsluttes kuren, Albert orker såvidt og gå 50 meter - og ikke før er siste tablett gikk, så SKYTER feberen opp til 41,7. Tilbake til veterinær, blodprøver, avførings- og urinprøver, røntgen av HELE HUNDEN...resultat: det raser en infeksjon i kroppen til Albert, men ingen vet hva som er feil eller hvor den sitter.
Ny kur med sterkere medisin en uke - resultat: så fort kuren er over raser feberen til Albert opp, og nå orker han ingenting... han bare ligger og peser helt blank i øynene. Ut på tur vil han IKKE! Reagerer ikke når veterinæren undersøker han. Veterinæren har sendt alle prøver og røntgenbilder til Veterinærhøyskolen, og de sier det samme: La gutten sove for godt! Han er FOR syk til å fortsette, og medisinene vil bli FOR STERKE!
Ut i bilen, tårene renner. Sender tekstmelding til Anne-Marie, ringer Jo-Inge på jobben - hva gjør vi? Tanken på å miste Albert etter bare 2 år var UUTHOLDELIG!!! Sammen med oppføderen tar vi en avgjørelse... vi TAR EN SISTE KUR PÅ 5 DAGER! Om det er så at det tar knekken på Albert så har vi prøvd! Veterinæren starter kuren, sender med meg tabletter og advarer mot at dette er FOR sterk kost for en liten herremann på 2 år.
Men så... etter 5 dager på tablettene avslutter vi kuren og venter i spenning. Måler tempen 6 ganger i døgnet... og den stiger IKKE! Albert orker såvidt å bli med å gå 100 meter før han vil snu og gå hjem. Sakte men sikkert blir han bedre og bedre...vi jubler, veterinæren jubler, oppføderen jubler... og vi takker Anne-Marie og Jenny på Lärkängen's for all støtte, alle samtaler og alle oppmuntringer underveis! Dere er UTROLIGE!!!
Albert kommer seg - og SLÅR TILBAKE...han tar bronsemerke i lydighet, han blir norsk utstillingschampion 18 dager etter at han fylte 3 år, han raser rundt på agilitybanen og nå topper han - OVER ALL FORVENTNING - det hele og blir finsk champion... det er ikke rart at den KONGEN kan få tårene til å renne! VI ER UTROLIG STOLTE AV KONGEN VÅR!!!
Albert vant champion klasse med CK, og så gikk de to videre og ble 2BHK med finsk cert og CACIB!!! Albert kom ut av ringen som finsk champion... og jeg (JA jeg, André) gråt så tårene rant. Denne hunden overgår seg selv gang på gang!
For 4 1/2 år siden flyttet en liten krabat på 8 uker inn til oss i påsken. Han skulle bli en ordenltig kosebamse og real soffahund. Og IKKE skulle vi ut i ringen nei - så vi sa høyt og tydelig til Anne-Marie (oppføderen): "gi oss nå for gudsskyld den minst utstillingslovende valpen". Albert løp rundt, gravde hull som gikk en grevling en høy gang, og var fornøyd med livet. Vi trente hverdagslydighet, gikk våre kurs og alt var bare fryd og gammen.... helt til Albert fylte 2 år 1. februar.
2 uker etter Alberts bursdagsfeiring ringer Jo-Inge meg på jobben og sier at Albert kaster opp. Det var da tusan til mas! Han hadde sikkert bare satt noe i halsen. Når jeg kommer hjem 4 timer senere renner det blankt slim ut av munnen, tannkjøttet er KRITTHVIT og Albert orker knapt nok stå på bena. Albert og Hebbe blir slengt bak i bilen, og jeg RASER til veterinæren. Resultat: infeksjon i hele kroppen, 41,5 i temperatur. 10 dager på antibiotika skulle nok knekke det....
... etter 10 dager avsluttes kuren, Albert orker såvidt og gå 50 meter - og ikke før er siste tablett gikk, så SKYTER feberen opp til 41,7. Tilbake til veterinær, blodprøver, avførings- og urinprøver, røntgen av HELE HUNDEN...resultat: det raser en infeksjon i kroppen til Albert, men ingen vet hva som er feil eller hvor den sitter.
Ny kur med sterkere medisin en uke - resultat: så fort kuren er over raser feberen til Albert opp, og nå orker han ingenting... han bare ligger og peser helt blank i øynene. Ut på tur vil han IKKE! Reagerer ikke når veterinæren undersøker han. Veterinæren har sendt alle prøver og røntgenbilder til Veterinærhøyskolen, og de sier det samme: La gutten sove for godt! Han er FOR syk til å fortsette, og medisinene vil bli FOR STERKE!
Ut i bilen, tårene renner. Sender tekstmelding til Anne-Marie, ringer Jo-Inge på jobben - hva gjør vi? Tanken på å miste Albert etter bare 2 år var UUTHOLDELIG!!! Sammen med oppføderen tar vi en avgjørelse... vi TAR EN SISTE KUR PÅ 5 DAGER! Om det er så at det tar knekken på Albert så har vi prøvd! Veterinæren starter kuren, sender med meg tabletter og advarer mot at dette er FOR sterk kost for en liten herremann på 2 år.
Men så... etter 5 dager på tablettene avslutter vi kuren og venter i spenning. Måler tempen 6 ganger i døgnet... og den stiger IKKE! Albert orker såvidt å bli med å gå 100 meter før han vil snu og gå hjem. Sakte men sikkert blir han bedre og bedre...vi jubler, veterinæren jubler, oppføderen jubler... og vi takker Anne-Marie og Jenny på Lärkängen's for all støtte, alle samtaler og alle oppmuntringer underveis! Dere er UTROLIGE!!!
Albert kommer seg - og SLÅR TILBAKE...han tar bronsemerke i lydighet, han blir norsk utstillingschampion 18 dager etter at han fylte 3 år, han raser rundt på agilitybanen og nå topper han - OVER ALL FORVENTNING - det hele og blir finsk champion... det er ikke rart at den KONGEN kan få tårene til å renne! VI ER UTROLIG STOLTE AV KONGEN VÅR!!!
RSS Feed
