Hei og hopp - her skjer det saker, og livet er sjeldent kjedelig! Forrige fredag stod vi opp tidlig, og Hakuna Matata og jeg fikk beskjed om å ta plass i bilen. Alltid morsomt, for vi vet liksom aldri helt hva som skjer når vi er fremme, eller hvor vi skal:-)
Det ble en NY tur til Edsvalla, Anne-Marie, Thomas og ALLE hundene som bor der :-) Men "FY FASAN"...tror dere ikke Melker kom stormende mot oss rundt hushjørnet! Jeg tror aldri jeg har blitt så skuffet i hele mitt liv! Når vi endelig var kvitt kjøttbolla så dukker han helt overraskende opp...sukk...og som dere alle vet, i allefall dere som har fulgt med her på bloggen, så er livet slitsomt når Melker er i nærheten. Ikke nok med det, han har blitt større også, så nå smeller det rimelig godt når han dundrer inn i sia mi...hihihi...så er det litt mer å få tak i når jeg skal "denge" han ;-)
Men det som var skikkelig morsomt i helgen, bortsett fra at vi var på utstilling heeeeeele lørdagen og så Allan bli best in Show (Grattis Lisa og Allan), var at på lørdagskvelden så lagde Anne-Marie i stand "kräftor" som vi sier i gamle landet, dvs krepselag. Og gjett om jeg deltok der! Jeg klarte nemlig å sjarmere Mona (Vigren) i senk, så hun delte villig ut både "kräftor" og reker....yummy yummy...party in my tummy:-)
Det ble en NY tur til Edsvalla, Anne-Marie, Thomas og ALLE hundene som bor der :-) Men "FY FASAN"...tror dere ikke Melker kom stormende mot oss rundt hushjørnet! Jeg tror aldri jeg har blitt så skuffet i hele mitt liv! Når vi endelig var kvitt kjøttbolla så dukker han helt overraskende opp...sukk...og som dere alle vet, i allefall dere som har fulgt med her på bloggen, så er livet slitsomt når Melker er i nærheten. Ikke nok med det, han har blitt større også, så nå smeller det rimelig godt når han dundrer inn i sia mi...hihihi...så er det litt mer å få tak i når jeg skal "denge" han ;-)
Men det som var skikkelig morsomt i helgen, bortsett fra at vi var på utstilling heeeeeele lørdagen og så Allan bli best in Show (Grattis Lisa og Allan), var at på lørdagskvelden så lagde Anne-Marie i stand "kräftor" som vi sier i gamle landet, dvs krepselag. Og gjett om jeg deltok der! Jeg klarte nemlig å sjarmere Mona (Vigren) i senk, så hun delte villig ut både "kräftor" og reker....yummy yummy...party in my tummy:-)
Nå skal ikke jeg klage, men jeg tror kanskje de to-bente hadde drukket litt av de høye glassene med stett...for det var INGEN som sa noe når jeg satte begge framlabbene på spisebordet og gumlet reker og kreps som Mona villig ga meg.
Ja hallo - er man konge, ja da ER MAN KONGE! Så sånn sett synes jeg ikke det er det minste rart at jeg får maten servert ved spisebordet, eller at jeg klarer å sjarmere to-bente i senk. Og med tanke på at Melker er tilbake trengte jeg ganske mye trøste-spising for å døyve det verste sjokket over tilbakekomsten.
Men, som alle andre så må jeg innrømme at jeg tidvis må passe litt på linjene (kremt...ja altså, ikke det at jeg sliter, bare så det er sagt...det er verre for André...hihihi) - så da var det godt at vi hadde lagt inn en god runde med mosjon før Anne-Marie åpnet døra til spisestua...
Ja hallo - er man konge, ja da ER MAN KONGE! Så sånn sett synes jeg ikke det er det minste rart at jeg får maten servert ved spisebordet, eller at jeg klarer å sjarmere to-bente i senk. Og med tanke på at Melker er tilbake trengte jeg ganske mye trøste-spising for å døyve det verste sjokket over tilbakekomsten.
Men, som alle andre så må jeg innrømme at jeg tidvis må passe litt på linjene (kremt...ja altså, ikke det at jeg sliter, bare så det er sagt...det er verre for André...hihihi) - så da var det godt at vi hadde lagt inn en god runde med mosjon før Anne-Marie åpnet døra til spisestua...
RSS Feed
