Ja - vi HAR flytta, og nå BOR VI i det nye huset vårt! Først var det kjempefint, men så ble det KJEMPE trist... en dag så var Hebbe bare borte!? Heeelt borte. André og Jo-Inge sa at nå hadde ikke Hebbe vondt lenger, og at han løp i hundehimmelen... hm... men Hebbe ville jo ikke løpe den siste dagen... han ville ikke engang gå, og i allfall IKKE leke med meg :-( Nå er bestevennen min helt borte...og jeg har lett etter han overalt - men han ER borte!
Nå må jeg leke med Albert! Albert er ikke så leken som Hebbe var, så jeg må jobbe VEEEEELDIG for å få i gang lekemotoren hans, men når han eeeeeendelig kommer i gang - ja da leker han som en konge! Men så da, når vi løp rundt og undersøkte alt det nye, og bare koste oss... ja da ble vi plutselig slengt på trimmebord og i dusjen... nå var det visstnok PÅ TIDE! HMPF!!!
Nå må jeg leke med Albert! Albert er ikke så leken som Hebbe var, så jeg må jobbe VEEEEELDIG for å få i gang lekemotoren hans, men når han eeeeeendelig kommer i gang - ja da leker han som en konge! Men så da, når vi løp rundt og undersøkte alt det nye, og bare koste oss... ja da ble vi plutselig slengt på trimmebord og i dusjen... nå var det visstnok PÅ TIDE! HMPF!!!
Her passerte den ene dagen etter den andre - og vi gikk rundt og undersøkte den nye skogen, det nye huset, den nye... eh... de sier det er en hage - men det ER bare en sandplass, og alt var bare heeeelt rolig og bekymringsfritt.
Men så dere - ja se så skulle de PLUTSELIG starte opp å få oss til å se ut som "beardiser" igjen. Ærlig talt - skulle jeg liksom ikke få tid til å gå rundt og alkali...aklamat...alklimat... ÅÅÅÅH.... AKLIMATISERE meg til det nye miljøet heller nå da? HM? Jeg er en beardis, har alltid vært det (tror jeg) og har tenkt å fortsette med å være det. André mumlet noe om at det snart var på tide å "bli slengt i ringen" igjen, og at da måtte vi se ut som "folk." HALLO - vi er hunder! H U N D E R! Ikke fy fysjom om jeg vil se ut som folk... med bare TO rare ben, og UTEN hale!? BLÆH!!!
Protester hjalp ikke - så nå er det opp på trimmebordet, børster, balsam, dusjing og mer til med jevne mellomrom... jeg rekker jo knapt å tørke før neste runde er i gang. MAKAN til hundetortur på høyt nivå!
Men så dere - ja se så skulle de PLUTSELIG starte opp å få oss til å se ut som "beardiser" igjen. Ærlig talt - skulle jeg liksom ikke få tid til å gå rundt og alkali...aklamat...alklimat... ÅÅÅÅH.... AKLIMATISERE meg til det nye miljøet heller nå da? HM? Jeg er en beardis, har alltid vært det (tror jeg) og har tenkt å fortsette med å være det. André mumlet noe om at det snart var på tide å "bli slengt i ringen" igjen, og at da måtte vi se ut som "folk." HALLO - vi er hunder! H U N D E R! Ikke fy fysjom om jeg vil se ut som folk... med bare TO rare ben, og UTEN hale!? BLÆH!!!
Protester hjalp ikke - så nå er det opp på trimmebordet, børster, balsam, dusjing og mer til med jevne mellomrom... jeg rekker jo knapt å tørke før neste runde er i gang. MAKAN til hundetortur på høyt nivå!
Hellige blå flokeball!!! Du bare MÅTTE starte å nappe, bite og klø i flokene dine... neeeeida - du kunne ikke la de være i fred! Ja - da ser du da, nå ER resultatet regelmessig tortur... fordelen MIN er jo at det hjelper, og at jeg faktisk BLIR pen... du derimot, lille blå lurvehaug, blir aldri, ALDRI, noe annet enn en masete klomp med unødvendig massefyll!! SUKK - og nå må jeg til og med hanskes med deg alene. SUKK... det er i slike stunder jeg savner den brune, lettere hjernedøde, saken - om ikke annet så var han i allefall på samme lave degenererte nivå som deg!!! Det ER tungt å være sentrum for alle dine IDIOTISKE innfall... og nå kan du selv se hva det har ført til - pelstortur i hyppig frekvens! Nuvel - konge er jeg uansett... og pen blir JEG ;-)
MEN - en ting skal jeg gi den blå måsadotten rett i - det er MYE nytt og undersøke, og nå bor vi rett i skogkanten - MIN skogkant, og det klager jeg ikke på, så endelig ser det ut som de tobente har klart å foreta et fornuftig valg - miraklenes tid er ikke forbi! Og okei da - det er LITT OK å løpe i skogen med deg Melker... ikke mye... men LITT!!!!
MEN - en ting skal jeg gi den blå måsadotten rett i - det er MYE nytt og undersøke, og nå bor vi rett i skogkanten - MIN skogkant, og det klager jeg ikke på, så endelig ser det ut som de tobente har klart å foreta et fornuftig valg - miraklenes tid er ikke forbi! Og okei da - det er LITT OK å løpe i skogen med deg Melker... ikke mye... men LITT!!!!
RSS Feed
