Her løper jeg, ja altså meg Hebbe, rundt og aner fred og ingen fare. OK, ok, så lærte jeg aldri helt å gi labb og André kalte meg "typisk svensk - litt avstompa i hjernen", men det kunne jeg leve med. Livet var heeeelt OK det, ja litt sånn "hakuna matata - it's a wonderful day." Men så starta ting å skje, og NEI TENK det var ikke bare moro!
Først ble Jo-Inge og André litt bekymra fordi jeg halta. Hallo - alle kan ikke ha "cat-walk" gange (… og hvilken IDIOT er det som har funnet på det navnet…) når man går rundt i hverdagen. Så blanda de Anne-Marie og Jenny inn i det hele, og før jeg rakk å si tyggeben så ble jeg tatt med til et stooooort hus, med mange rare lukter, mennesker i grønne klær med masker på… hm… jeg likte det IKKE - og ville IKKE være igjen alene når André gikk :-(
Kjære idiotiske, tomsete, mangelvare Hebbe! Hvorfor i ALL VERDEN skulle noen spørre deg om noe som helst her i verden? INGEN er jo så dumme at de lurer på hva DU mener. Dessuten må jeg bare få tillegge at du har fått MER EN FORTJENT av oppmerksomheten her i det siste. Det bryter mot alle regler i vår husholdning! Er det noen de burde ha spurt er det MEG - Kong Albert av ALT!
- Har du Hebbe fått mer oppmerksomhet enn meg - JA
- Er det rimelig og rettferdig at noe får mer oppmerksomhet enn Albert - NEI
- Er det rimelig og høyst riktig at Albert får ALL oppmerksomhet - JA
- Er Albert den viktigste i husholdningen - JA
- Er det noen som bryr seg om du skriker deg til oppmerksomhet - NEI
- Burde du nå holde snuten godt lukket og ikke forsøke å overgå Albert - JA!
Makan til sutring bare fordi du har mista litt flisete, tovete, blass pels… hmpf - ja, sier det rett ut jeg - at det GÅR ANN å bli så egosentrisk… nei - se på meg, Albert, her, og lær - ydmykhet og kledelig tilbaketrukkenhet i enhver - ENHVER - sammenheng!